Ut med språket

Universitetsforlaget, Norsk tidsskriftsforening, NFF, Språkrådet samlet en rekke kunnskapsaktører i Nasjonalbibiloteket for å sette forskningsformidling på programmet.

Dette var headlinerne:

  • Vitenskap i offentligheten | Kjell Lars Berge
  • Formidlingsarbeid som kunnskapsutvikling | Anders Johansen
  • Om kjernefysikk og rosablogging og sånn | Sunniva Rose
  • Make sense and be heard! Demystifying the writing process | Lynn Nygaard

Universitetsloven sier at forskere er forpliktet til å formidle – dette er en veldig viktig del av forskernes samfunnsansvar. Kunnskapen som produseres ved norske læresteder er betalt.

Paradoksalt legger tellekantsystemet kun opp til forskerpoeng ved publisering i Tidsskrifter som er dyre og utilgjengelige for allmennheten. Formidling som tar sikte på å berike den allmennheten gir forskerene kun en ekstra belastning, uten konkret gevinst. Resultatet er at svært få forskere har tid til å bry seg om direkte formidling til et bredere publikum. Instituttenes innsats for å motivere ser ut til å begrense seg til PR og fremføring til nytte i presentasjoner og den mindre sannsynlige nyhetssaken.

Å bygge opp under diskusjonen blant ledelse på universitetene om viktighet og forpliktelse til formidling er viktig. Vi må endre forskernes atferd. Vi må skrive for en norsk offentlighet og et norsk publikum! – Lars Kjell Berge

Anders Johansen, professor ved UiB, pekte likevel på at det finnes en viktig gevinst for forskere som likevel formidler. Selve språket som aktiveres når man formidle blir verdifull tanketeknologi. Historikeren og fortelleresn har utviklet kommunikasjonsbetingelser for formidlingen.
En nyttig øvelse man kan lære fre denne tradisjonen kan være å bryte vanens makt. Avstå fra ekskluderende fagsjargong. Ikke ta ting for gitt. Dette kan virke åpnende. Kanskje må man foreta andre presiseringer.

Det å henvende seg til et publikum som ikke er i den innerste sirkel kan være utviklende. Man må tvinge seg å se på saken fra en annen side. Da kan det være man ser ting man ikke så før. Kom løs fra inneforståtthet. Variasjonene som trer frem når vi går utenfor innenforståttheten blir en del av vår undersøkelsesmetode. Formidlingssituasjonene gjør at en vender på stoffet. Det er i seg selv en undersøkelse. Og burde være svært interessant for forskeren.